Hvis dere har, har hatt eller venter felles barn vil du ha rett til arv og sitte i uskifte dersom samboeren din går bort. Uskifte betyr at du kan beholde hele eller deler av det din samboer etterlater seg, uten at barn skal ha arv etter sin forelder.
Din rett til arv vil være fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G tilsvarer fra 1.5.20 kr 405 404). Retten til slik arv trenger derfor ikke å fastsettes i testament. Skulle verdiene etter avdøde utgjør et beløp mindre enn 4 G vil du arve alt din samboer etterlater seg.
Samboers rett til arv og uskifte kan oppheves, helt eller delvis, ved testament som samboer er blitt gjort kjent med.
Fordi du har barn er det begrensninger på hva du kan testamentere bort. Barn har i utgangspunktet krav på 2/3 av det du etterlater deg (pliktdelsarv), og hvis du ikke har testament får de alt utover 4G.
Ved testament kan du likevel bestemme at pliktdelsarven til hvert barn skal begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør ca kr 1,5 millioner etter dagens grunnbeløp. Dette betyr for eksempel at dersom du har to barn og etterlater deg verdier for kr 6 millioner, kan du i testament for eksempel bestemme at et beløp eller en ting (for eksempel andel av felles bolig) skal gå til samboeren din, så lenge det er minst 15 ganger folketrygdens grunnbeløp igjen til hvert barn. Dette gir grunnlag for å finne gode individuelle løsninger.
Oftest vil samboere lage et testament i fellesskap (gjensidig testament) som bestemmer hva som skal skje når den første går bort, og kanskje, avhengig av alder, også hva som skal skje etter at lengstlevende har fått bort, men det er som nevnt nødvendig at testamentet tar hensyn til pliktdelsarven. Ofte kan et gjensidig testament i kombinasjon med en «uskifteavtale» med samboerens særkullsbarn være den beste løsningen.
Et testament skal være skriftlig og uttrykke at det er et testament. Det skal signeres, og din signatur skal bekreftes av to myndige vitner. Dette er et såkalt formkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig.
Dersom du på et senere tidspunkt ønsker å endre testamentet, kan du rive det gamle i stykker og lage et helt nytt, eller du kan lage et tilleggstestament. Dette gjelder også gjensidige testamenter. Vil du oppheve det uten å lage nytt testament, river du det ganske enkelt i stykker. Deretter kan du når som helst lage et nytt testament.
For å være sikker på at testamentet fremlegges for dine arvinger, anbefales det at du leverer det til oppbevaring hos din lokale tingrett. Du må ta med deg legitimasjon og betalingskort for gebyret på kr 937 (2020). Du kan selvsagt hente testamentet tilbake hos tingretten når som helst for å rive det i stykker.
All informasjon behandles konfidensielt, og denne juridiske tjenesten er underlagt norsks lovs regler om god advokatetikk og taushetsplikt.
Testament på 1 - 2 - 3:
1: VELG din sivilstatus
Velg din sivilstatus og kategori, og beskriv hva du ønsker å oppnå med ditt testament. Få deretter en gratis video- eller telefonsamtale for en skriftlig vurdering av hvordan ditt testament bør se ut, sammen med et fastpristilbud.
2: FYLL UT SKJEMA
Hvis du vil at vi skal lage ditt testament mottar du et skjema for alle opplysninger vi trenger, som vi fyller ut i fellesskap under en ny video- eller telefonsamtale, etter at faktura er betalt.
3: MOTTA DITT TESTAMENT
Deretter mottar du innen 5 arbeidsdager ditt skreddersydde testament.
Ordforklaringer
Uskifte betyr at lengstlevende ektefelle (og i noen tilfeller samboer) har rett til å overta hele eller deler av det den som først går bort etterlater seg, uten at livsarvingene har krav på pliktdelsarv. Livsarvingene vil således ikke få arv før lengstlevende ektefelle også har gått bort eller velger å skifte boet tidligere.
Retten til uskifte gjelder kun i forhold til felleseie som det ikke er fritt å testamentere over, dvs ektefellearv og pliktdelsarv. Særeie kan man derfor alltid disponere fullt ut ved testament, hva enten særeiet har oppstått ved ektepakt eller ved særeiepåbud ved gave eller arv.
Enten ved testament eller ektepakt kan det bestemmes at en ektefelle skal ha rett til å sitte i uskifte også med særeie.
Uskifteretten gjelder ikke i forhold til særkullsbarn og uskifte med dem må derfor baseres på avtale, en såkalt uskifteavtale.
Gjenlevende ektefelle er pålagt begrensninger i forhold til hvordan uskifteboet skal ivaretas. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse. Får en livsarving en gave skal de andre ha tilsvarende.
Retten til å sitte i uskifte opphører hvis den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller blir umyndiggjort. En arving kan kreve skifte av boet hvis gjenlevende ektefelle på en utilbørlig måte reduserer boets formue eller utsetter det for vesentlig tap.
Pliktdelsarv begrenser retten til å disponere over sin formue ved testament, idet slektninger i rett nedstigende linje (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). I Norge er to tredjeparter av formuen til arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene. Hver linje har dog ikke krav på mer enn kr 1 000 000 i pliktdelsarv. Er en livsarving død og etterlater seg mer enn 5 barn (arvelaters barnebarn) vil hvert barn ha krav på kr 200 000, slik at denne linjens pliktdelsarv overskrider maksgrensen på kr 1 000 000 per linje.
Gjensidig testament er et dokument hvor to eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre.