Arveleksikon

Ordforklaringer 

Arveloven

Arveloven bestemmer hva som skal skje med en persons formue etter at han eller hun er død. Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge – lov og testament. Man kan enten være utpekt som arving etter arvelovens regler i kapitlene I, II og § 28 b, eller man kan være tilgodesett i et testament, § 49.


Ensidig testament

Ensidig testament er et dokument hvor en person alene oppretter testament.


Felleseie

Felleseie er formuesordningen mellom ektefeller som inntrer automatisk når partene gifter seg, med mindre det ved ektepakt (avtale) er bestemt at de skal ha helt eller delvis særeie. I mangel av særeieavtale vil alt det ektefellene eier og erverver gå inn i felleseiet.


Folketrygdens grunnbeløp

Grunnbeløpet, folketrygdens grunnbeløp, eller bare G, er det beløp som de fleste ytelsene i folketrygden utregnes ut ifra. Grunnbeløpet skal reguleres i takt med prisnivået og velstandsutviklingen. Grunnbeløpet i folketrygden vedtas hvert år av Stortinget med virkning fra 1. mai.


Gjensidig testament

Gjensidig testament er et dokument hvor to eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre.


Gjenstandslegat

Gjenstandslegat er en bestemmelse i testament om at en person skal arve en bestemt ting. Gjenstandslegater har prioritet foran sumlegater. Krenker gjenstandslegatet pliktdelsarven, faller gjenstandslegatet bort. Krenker flere gjenstandslegater til sammen pliktdelsarven, faller alle bort.


Livsarvinger

Livsarving er en arving i rett nedstigende linje (barn, barnebarn osv.). En livsarving har krav på pliktdelsarv, det vil si at arvelateren ikke ved testament frata ham hele hans arverett. Det kreves samtykke fra myndighetene for å gjøre en livsarving helt arveløs, og det vil kun være aktuelt der livsarvingen har forbrutt seg mot arvelater.


Pliktdelsarv

Pliktdelsarv begrenser retten til å disponere over sin formue ved testament, idet barn, barnebarn osv oldebarn osv (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). 2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene. Hvert barns pliktdelsarv fra hver forelder er likevel ikke mer enn kr 1 million og kan begrenset ned til dette beløpet ved testament. Grensen for fjernere livsarvinger (barnebarn og oldebarn osv) er minst kr 200.000, men sumgrensen er likevel kr 1 million, slik at dersom er arving med 7 barn gir avkall på arv, må hans 7 barn dele kr 1 million.


Rådighetdel

Rådighetsdel er det en ektefelle eier ved inngåelsen av ekteskapet eller senere erverver. Hovedregelen er at ektefellene kan gjøre hva de vil med sin rådighetsdel, for eksempel gi gaver uten begrensninger. Når det kommer til disposisjoner som skal oppfylles etter at man har fått bort, såkalte dødsdisposisjoner, krever det testaments form, og da oppstiller arveloven begrensninger på hvordan man kan disponere over det man etterlater seg ved testament, for eksempel ved pliktdelsarv til egne barn (livsarvinger) og ektefellearv.


Sameie

Sameie er at to eller flere eier noe sammen. Det betyr at man ikke eier en fysisk avgrenset del, men en andel av hele tingen. Typisk vil ektepar i dag eie felles bolighus i sameie, dersom de har kjøpt det i fellesskap. Eide den ene ektefellen huset før ekteskapet, blir den andre ektefellen ikke automatisk sameier, men arbeidet i hjemmet eller sammenblanding av økonomi kan gjøre den andre til sameier uten at det skjer ved en bevist aktiv handling som etablerer sameiet.


Sumlegat

Sumlegat er en bestemmelse i et testament om at en person skal arve en bestemt pengesum. Overstiger sumlegatet pliktdelsarven, reduseres legatet forholdmessig med overskridelsen. Tilsvarende gjelder hvis flere sumlegater til sammen overstiger pliktdelen. Legatene reduseres da i samsvar med deres opprinnelige verdi. Hvis sumlegater og gjenstandslegater til sammen overstiger friarven, reduseres sumlegatene først. Sumlegater har prioritet foran andel av boet.


Særeie

Særeie mellom ektefeller kan avtales ved ektepakt som et alternativ til loven hovedregel om felleseie. Et særeie kan være helt eller delvis, dvs. at det enten kan omfatte alt ektefellene eier, eller bare visse deler av det. Har man avtalt særeie, blir ting som trer i stedet for midler som er særeie også særeie.

Grunnen til at ektefellene oppretter ektepakt om særeie, er som regel at de ikke ønsker at midlene skal være gjenstand for likedeling ved ekteskapets opphør ved skilsmisse eller død.

Særeie for konkrete verdier gitt som arv eller gave kan også etableres gjennom påbud fra giver eller arvelater.


Særkullsbarn

Særkullsbarn er barn som en person har med en annen enn sin nåværende ektefelle eller samboer.


Testament er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død. Arveloven stiller opp visse begrensninger for å ivareta livsarvinger (barn, barnebarn osv.), ektefeller og i visse tilfeller samboere. Overskridelse av disse begrensningene får ingen virkning uten samtykke. Det gjelder visse formkrav til hva et testament skal inneholde, herunder bestemmelser om vitnebekreftelse. Dersom formkravene ikke er oppfylt vil testamentet være ugyldig og fullstendig virkningsløst.

Testament


Testamentere

Testamentere er å gi noe som skal oppfylles etter at giveren er død. For at slike dødsdisposisjoner skal være gyldige krever de testaments form.


Testator og medtestator

Testator er personen som oppretter eller har opprettet et testament.

Medtestator kalles alle de som er testatorer i et gjensidig testament.


Uskifteavtale

Uskifteavtale er en avtale der særkullsbarn gir sin forelders ektefelle rett til å sitte i helt eller delvis uskifte, ettersom retten til uskifte gjelder ikke i forhold til førsteavdødes særkullsbarn, og derfor må etableres ved avtale med særkullsbarna.


Uskifte

Uskifte betyr at lengstlevende ektefelle (og i noen tilfeller samboer) har rett til å overta hele eller deler av det den som først går bort etterlater seg, uten at livsarvingene har krav på pliktdelsarv. Livsarvingene vil således ikke få arv før lengstlevende ektefelle også har gått bort eller velger å skifte boet tidligere.

Retten til uskifte gjelder kun i forhold til felleseie som det ikke er fritt å testamentere over, dvs ektefellearv og pliktdelsarv. Særeie kan man derfor alltid disponere fullt ut ved testament, hva enten særeiet har oppstått ved ektepakt eller ved særeiepåbud ved gave eller arv.

Enten ved testament eller ektepakt kan det bestemmes at en ektefelle skal ha rett til å sitte i uskifte også med særeie.

Uskifteretten gjelder ikke i forhold til særkullsbarn og uskifte med dem må derfor baseres på avtale, en såkalt uskifteavtale.

Gjenlevende ektefelle er pålagt begrensninger i forhold til hvordan uskifteboet skal ivaretas. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse. Får en livsarving en gave skal de andre ha tilsvarende.

Retten til å sitte i uskifte opphører hvis den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller blir umyndiggjort. En arving kan kreve skifte av boet hvis gjenlevende ektefelle på en utilbørlig måte reduserer boets formue eller utsetter det for vesentlig tap.