Hvis dere kun har fellesbarn har lengstlevende rett til å sitte i uskifte med det som inngår i felleseiet som det ikke kan rådes over ved testament, nemlig pliktdelsarven. Dette gjør at det i slike situasjoner ofte ikke er behov for et testament dersom midlene ikke er større enn det lengstlevende trenger for å kunne opprettholde sin leverstandard.
For å kunne sitte i uskiftet bo med særeie må det enten være bestemt i testament eller en ektepakt, eller alle arvingene må samtykke til det. Uansett har gjenlevende ektefelle krav på en minstearv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G tilsvarer fra 1.5.18 kr 387 532).
Gjenlevende ektefelles rett til arv og uskifte kan oppheves, helt eller delvis, ved testament som denne ektefellen er blitt gjort kjent med.
Dersom det ikke foreligger testament arver gjenlevende ektefelle 1/4. Dersom 1/4 er mindre enn minstearven på 4 G, er det reglene om minstearv som gjelder.
Siden du har barn er det begrensninger på hva du kan testamentere bort. Barn har i utgangspunktet krav på 2/3 av det du etterlater deg som pliktdelsarv, og hvis du ikke har testament får de alt utover ektefellearven på 1/4 prosent.
Ved testament kan man bestemme at gjenlevende ektefelle skal arve 1/3 av det man etterlater deg, samt at pliktdelsarven til barn skal begrenses inntil kr 1 million til hvert barn. Dette betyr for eksempel at dersom du har to barn og etterlater dere verdier for kr 4 millioner, kan du ved testament bestemme at verdier for kr 2 millioner (50%) skal gå til gjenlevende ektefelle, så lenge det er minst kr 1 million igjen til hvert av barna.
Ved testament kan man også innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter etter arveloven, forutsatt at gjenlevende var gjort kjent med testamentet før ektefellen døde. Minstearven på 4 G til gjenlevende ektefelle kan ikke innskrenkes ved testament.
Et testament skal være skriftlig og uttrykke at det er et testament. Det skal signeres, og din signatur skal bekreftes av to myndige vitner. Dette er et såkalt formkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig.
Dersom du på et senere tidspunkt ønsker å endre testamentet, kan du rive det gamle i stykker og lage et helt nytt, eller du kan lage et tilleggstestament. Dette gjelder også gjensidige testamenter. Vil du oppheve det uten å lage nytt testament, river du det ganske enkelt i stykker. Deretter kan du når som helst lage et nytt testament.
For å være sikker på at testamentet fremlegges for dine arvinger, anbefales det at du leverer det til oppbevaring hos din lokale tingrett. Du må ta med deg legitimasjon og betalingskort for gebyret på kr 904 (2018). Du kan selvsagt hente testamentet tilbake hos tingretten når som helst for å rive det i stykker.
All informasjon behandles konfidensielt, og denne juridiske tjenesten er underlagt norsks lovs regler om god advokatetikk og taushetsplikt.
Testament på 1 - 2 - 3:
1: VELG din sivilstatus
Velg din sivilstatus og kategori, og beskriv hva du ønsker å oppnå med ditt testament. Få deretter en gratis video- eller telefonsamtale for en skriftlig vurdering av hvordan ditt testament bør se ut, sammen med et fastpristilbud.
2: FYLL UT SKJEMA
Hvis du vil at vi skal lage ditt testament mottar du et skjema for alle opplysninger vi trenger, som vi fyller ut i fellesskap under en ny video- eller telefonsamtale, etter at faktura er betalt.
3: MOTTA DITT TESTAMENT
Deretter mottar du innen 5 arbeidsdager ditt skreddersydde testament.
Ordforklaringer
Uskifte betyr at lengstlevende ektefelle (og i noen tilfeller samboer) har rett til å overta hele eller deler av det den som først går bort etterlater seg, uten at livsarvingene har krav på pliktdelsarv. Livsarvingene vil således ikke få arv før lengstlevende ektefelle også har gått bort eller velger å skifte boet tidligere.
Retten til uskifte gjelder kun i forhold til felleseie som det ikke er fritt å testamentere over, dvs ektefellearv og pliktdelsarv. Særeie kan man derfor alltid disponere fullt ut ved testament, hva enten særeiet har oppstått ved ektepakt eller ved særeiepåbud ved gave eller arv.
Enten ved testament eller ektepakt kan det bestemmes at en ektefelle skal ha rett til å sitte i uskifte også med særeie.
Uskifteretten gjelder ikke i forhold til særkullsbarn og uskifte med dem må derfor baseres på avtale, en såkalt uskifteavtale.
Gjenlevende ektefelle er pålagt begrensninger i forhold til hvordan uskifteboet skal ivaretas. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse. Får en livsarving en gave skal de andre ha tilsvarende.
Retten til å sitte i uskifte opphører hvis den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller blir umyndiggjort. En arving kan kreve skifte av boet hvis gjenlevende ektefelle på en utilbørlig måte reduserer boets formue eller utsetter det for vesentlig tap.
Felleseie er formuesordningen mellom ektefeller som inntrer automatisk når partene gifter seg, med mindre det ved avtale mellom ektefellene er bestemt at de skal ha helt eller delvis særeie. I mangel av slik særeieavtale vil alt det ektefellene eier gå inn i felleseiet.
Pliktdelsarv begrenser retten til å disponere over sin formue ved testament, idet slektninger i rett nedstigende linje (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). I Norge er to tredjeparter av formuen til arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene. Hver linje har dog ikke krav på mer enn kr 1 000 000 i pliktdelsarv. Er en livsarving død og etterlater seg mer enn 5 barn (arvelaters barnebarn) vil hvert barn ha krav på kr 200 000, slik at denne linjens pliktdelsarv overskrider maksgrensen på kr 1 000 000 per linje.