Din sivilstatus

Gift uten fellesbarn men med særkullsbarn

 
 

Hvis dere ikke har felles barn, men en eller begge har særkullsbarn, og det ikke finnes noe testament, får gjenlevende ektefelle en minstearv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G tilsvarer fra 1.5.17 kr 374 536).

Dersom det ikke foreligger testament arver gjenlevende ektefelle en fjerdedel av dødsboet. Dersom arven etter 25 prosents-regelen utgjør mindre enn minstearven på 4 G, er det reglene om minstearven som gjelder.

Gjenlevende ektefelles rett til arv og uskifte kan oppheves, helt eller delvis, ved testament som denne ektefellen er blitt gjort kjent med.

Hvis du har barn er det begrensninger på hva du kan testamentere bort. Barn har i utgangspunktet krav på 2/3 av det du etterlater deg som pliktdelsarv, og hvis du ikke har testament får de alt utover ektefellearven på 25 prosent.

Ved testament kan du likevel bestemme at gjenlevende ektefelle skal arve 1/3 av det du etterlater deg, samt at pliktdelsarven til barn skal begrenses ned til kr 1 million til hvert av barna. Dette betyr for eksempel at dersom du har to barn og etterlater deg verdier for kr 5 millioner, kan du i testament bestemme at verdier for kr 3 millioner skal gå til din ektefelle, så lenge det er minst kr 1 million igjen til hver av de to særkullsbarna. Dette kan være et virkemiddel hvis man ønsker å sikre at gjenlevende ektefelle skal kunne bli boende i felles bolig etter dødsfallet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et gjensidig testament, som bestemmer hva som skal skje med verdiene når lengstlevende går bort, for eksempel at det som er igjen skal deles likt eller ulikt mellom særkullsbarna.

Ved testament kan man også innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter etter arveloven, forutsatt at gjenlevende var gjort kjent med testamentet før ektefellen døde. Minstearven på 4 G til gjenlevende ektefelle kan ikke innskrenkes ved testament.

Det er oftest en god løsning at ektefeller bare med særkullsbarn lager et gjensidig testament der lengstlevende for eksempel arver førsteavdøde i så stor grad som mulig, samtidig som testamentet bestemmer hvordan verdiene skal fordeles mellom de to slektene når lengstlevende dør. Ofte kan det også være hensiktsmessig å supplere testamentet med en uskifteavtale med særkullsbarn.

Et testament skal være skriftlig og uttrykke at det er et testament. Det skal signeres, og din signatur skal bekreftes av to myndige vitner. Dette er et såkalt formkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig.

Dersom du på et senere tidspunkt ønsker å endre testamentet, kan du rive det gamle i stykker og lage et helt nytt, eller du kan lage et tilleggstestament. Dette gjelder også gjensidige testamenter. Vil du oppheve det uten å lage nytt testament, river du det ganske enkelt i stykker. Deretter kan du når som helst lage et nytt testament.

Mot et gebyr på kr 904 (2018) kan du mot fremvisning av legitimasjon innlevere testamentet til oppbevaring hos din lokale tingrett, slik at du kan være trygg på at det blir gjort kjent når du dør. Du kan selvsagt hente testamentet tilbake hos tingretten når som helst for å rive det i stykker.

All informasjon behandles konfidensielt, og denne juridiske tjenesten er underlagt norsks lovs regler om god advokatetikk og taushetsplikt.


Testament på 1 - 2 - 3:

1: VELG din sivilstatus

Velg din sivilstatus og kategori, og beskriv hva du ønsker å oppnå med ditt testament. Få deretter en gratis video- eller telefonsamtale for en skriftlig vurdering av hvordan ditt testament bør se ut, sammen med et fastpristilbud.

2: FYLL UT SKJEMA

Hvis du vil at vi skal lage ditt testament mottar du et skjema for alle opplysninger vi trenger, som vi fyller ut i fellesskap under en ny video- eller telefonsamtale, etter at faktura er betalt.

3: MOTTA DITT TESTAMENT

Deretter mottar du innen 5 arbeidsdager ditt skreddersydde testament.

 
 

Ordforklaringer

Se arvetavlen her

Pliktdelsarv begrenser retten til å disponere over sin formue ved testament, idet slektninger i rett nedstigende linje (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). I Norge er to tredjeparter av formuen til arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene. Hver linje har dog ikke krav på mer enn kr 1 000 000 i pliktdelsarv. Er en livsarving død og etterlater seg mer enn 5 barn (arvelaters barnebarn) vil hvert barn ha krav på kr 200 000, slik at denne linjens pliktdelsarv overskrider maksgrensen på kr 1 000 000 per linje.

Gjensidig testament er et dokument hvor to eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre.

Uskifteavtale er en avtale der særkullsbarn gir sin forelders ektefelle rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler. Retten til uskifte gjelder ikke for førsteavdødes særkullbarn, og dersom det skal etableres uskifte med særkullsbarn må de godkjenne det.