Din sivilstatus

Enke/Enkemann med barn i uskiftet bo

 
 

Hvis boet er uskiftet kan du bare testamentere over den del av uskifteboet som er ditt, ikke over den del av felleseiet som tilhørte din ektefelle. Du kan med andre ord bare testamentere over gjenstander og verdier som tilhørte din rådighetsdel før din ektefelle gikk bort. Du kan følgelig ikke testamentere over gjenstander som i sin helhet var eid av din ektefelle.Gjenstander som var i sameie mellom dere kan du også testamentere over, men ikke dersom det går utover din verdimessige del av uskifteboet.

Midler som var din ektefelles særeie går ikke inn i uskifteboet med mindre det er bestemt ved testament eller fastsatt i ektepakt. Tilhører din ektefelles særeie uskifteboet, kan du ikke testamentere over det.

Ditt eget særeie kan du alltid disponere over ved testament uten begrensninger i forhold til uskiftesituasjonen, men reglene om pliktdelsarv til barn (barnebarn, oldebarb osv) må hensyntas. Hvis du for eksempel har arvet ei hytte fra dine foreldre, kan du derfor testamentere over den, så lenge det ikke berører pliktdelsarven.

Barn har i utgangspunktet krav på 2/3 av det du etterlater deg som pliktdelsarv, og hvis du ikke har laget testament får de alt. Følgelig kan du ved testament disponere over 1/3 av det du etterlater deg, uansett størrelsen på formuen. Barn arver alt som du ikke kan råde over med testament, herunder det som den andre forelderen etterlot seg.

Pliktdelsarven på 2/3 til barn kan begrenses ved testament inntil kr 1 million til hvert barn. Dette betyr for eksempel at dersom du har to barn og etterlater deg verdier for kr 5 millioner, kan du i testament bestemme at et beløp inntil kr 3 millioner skal gå til andre, så lenge det er minst kr 1 million igjen til hvert av barna. Dersom et barn har gått bort og har livsarvinger, kan pliktdelsarven til disse begrenses til kr 200 000 til hvert barnebarn.

Et testament skal være skriftlig og uttrykke at det er et testament. Det skal signeres, og din signatur skal bekreftes av to myndige vitner. Dette er et såkalt formkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig.

Dersom du på et senere tidspunkt ønsker å endre testamentet, kan du rive det gamle i stykker og lage et helt nytt, eller du kan lage et tilleggstestament. Vil du oppheve det uten å lage nytt testament, river du det ganske enkelt i stykker. Deretter kan du når som helst lage et nytt testament.

For å være sikker på at testamentet fremlegges for dine arvinger, anbefales det at du leverer det til oppbevaring hos din lokale tingrett. Du må ta med deg legitimasjon og betalingskort for gebyret på kr 904 (2018). Du kan selvsagt hente testamentet tilbake hos tingretten når som helst for å rive det i stykker.

Navn
Navn
(valgfritt – du behøver ikke å oppgi navn nå)
Jeg er enke/enkemann med barn i uskiftet bo og ønsker å motta en vurdering av hvordan et skreddersydd testament for meg kan se ut og et uforpliktende pristilbud på e-post *

All informasjon behandles konfidensielt, og denne juridiske tjenesten er underlagt norsks lovs regler om god advokatetikk og taushetsplikt.


Testament på 1 - 2 - 3:

1: VELG din sivilstatus

Velg din sivilstatus og kategori, og beskriv hva du ønsker å oppnå med ditt testament. Få deretter en gratis video- eller telefonsamtale for en skriftlig vurdering av hvordan ditt testament bør se ut, sammen med et fastpristilbud.

2: FYLL UT SKJEMA

Hvis du vil at vi skal lage ditt testament mottar du et skjema for alle opplysninger vi trenger, som vi fyller ut i fellesskap under en ny video- eller telefonsamtale, etter at faktura er betalt.

3: MOTTA DITT TESTAMENT

Deretter mottar du innen 5 arbeidsdager ditt skreddersydde testament.

 
 

Ordforklaringer

Se arvetavlen her

Uskifte betyr at lengstlevende ektefelle (og i noen tilfeller samboer) har rett til å overta hele eller deler av det den som først går bort etterlater seg, uten at livsarvingene har krav på pliktdelsarv. Livsarvingene vil således ikke få arv før lengstlevende ektefelle også har gått bort eller velger å skifte boet tidligere.

Retten til uskifte gjelder kun i forhold til felleseie som det ikke er fritt å testamentere over, dvs ektefellearv og pliktdelsarv. Særeie kan man derfor alltid disponere fullt ut ved testament, hva enten særeiet har oppstått ved ektepakt eller ved særeiepåbud ved gave eller arv.

Enten ved testament eller ektepakt kan det bestemmes at en ektefelle skal ha rett til å sitte i uskifte også med særeie.

Uskifteretten gjelder ikke i forhold til særkullsbarn og uskifte med dem må derfor baseres på avtale, en såkalt uskifteavtale.

Gjenlevende ektefelle er pålagt begrensninger i forhold til hvordan uskifteboet skal ivaretas. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse. Får en livsarving en gave skal de andre ha tilsvarende.

Retten til å sitte i uskifte opphører hvis den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller blir umyndiggjort. En arving kan kreve skifte av boet hvis gjenlevende ektefelle på en utilbørlig måte reduserer boets formue eller utsetter det for vesentlig tap.

Rådighetsdel er det en ektefelle eier ved inngåelsen av ekteskapet eller senere erverver. Hovedregelen er at ektefellene kan gjøre hva de vil med sin rådighetsdel, for eksempel gi gaver uten begrensninger. Når det kommer til disposisjoner som skal oppfylles etter at man er død, såkalte dødsdisposisjoner, krever det testaments form, og da oppstiller arveloven begrensninger på hvordan man kan disponere over det man etterlater seg ved testament, for eksempel ved pliktdelsarv til egne barn og minstearv til ektefellen.

Sameie er at to eller flere eier noe sammen. Det betyr at man ikke eier en fysisk avgrenset del, men en andel av hele tingen. Typisk vil ektepar i dag eie felles bolighus i sameie, dersom de har kjøpt det i fellesskap. Eide den ene ektefellen huset før ekteskapet, blir den andre ektefellen ikke automatisk sameier, men arbeidet i hjemmet eller sammenblanding av økonomi kan gjøre den andre til sameier uten at det skjer ved en bevist aktiv handling som etablerer sameiet.

Særeie mellom ektefeller kan avtales ved ektepakt som et alternativ til felleseie. Et særeie kan være helt eller delvis, dvs. at det enten kan omfatte alt ektefellene eier, eller bare visse deler av det.

Grunnen til at ektefellene oppretter ektepakt om særeie, er som regel at de ikke ønsker at midlene skal være gjenstand for likedeling ved ekteskapets opphør, skilsmisse eller død.

Dersom man for eksempel selger en særeiet hytte og kjøper aksjer for pengene, blir aksjene også særeie.

Særeie for konkrete verdier gitt som arv eller gave kan også etableres gjennom påbud fra giver eller arvelater.

Pliktdelsarv begrenser retten til å disponere over sin formue ved testament, idet slektninger i rett nedstigende linje (livsarvingene) har krav på en viss brøkdel av arven (pliktdel). I Norge er to tredjeparter av formuen til arvelateren pliktdelsarv for livsarvingene. Hver linje har dog ikke krav på mer enn kr 1 000 000 i pliktdelsarv. Er en livsarving død og etterlater seg mer enn 5 barn (arvelaters barnebarn) vil hvert barn ha krav på kr 200 000, slik at denne linjens pliktdelsarv overskrider maksgrensen på kr 1 000 000 per linje.