Fordi du/dere ikke hadde barn og boet er uskiftet fordeles at som er igjen etter deg på de to slektene. Arvetavlen viser hvordan arven fordeles innenfor de to slektene. Først og fremst går arven opp til foreldre med lik del på hver av de to grenene (mor og far) og nedover de to slektslinjene (andre arvegangsklasse). Hvis det ikke er noen i disse slektslinjene går arven opp til besteforeldre (tredje arvegangsklasse) med lik del på hver av de fire grenene (mormor, morfar, farmor og farfar), og ned hver slektslinje så langt som til fettere og kusiner. Deretter arver staten.
Du bare testamentere over den del av uskifteboet som er ditt, ikke over den delen som tilhørte din ektefelle, og derfor skal gå til hennes slekt når du går bort. Du kan med andre ord bare testamentere over gjenstander og verdier som tilhørte din rådighetsdel før din ektefelle gikk bort. Du kan følgelig ikke testamentere over gjenstander som i sin helhet var eid av din ektefelle. Gjenstander som var i sameie mellom dere kan du også testamentere over, men ikke dersom det går utover din verdimessige del av uskifteboet.
Midler som var din ektefelles særeie går ikke inn i uskifteboet med mindre det er bestemt ved testament eller fastsatt i ektepakt. Tilhører din ektefelles særeie uskifteboet, kan du heller ikke testamentere over det.
Et testament skal være skriftlig og uttrykke at det er et testament. Det skal signeres, og din signatur skal bekreftes av to myndige vitner. Dette er et såkalt formkrav som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig.
Dersom du på et senere tidspunkt ønsker å endre testamentet, kan du rive det gamle i stykker og lage et helt nytt, eller du kan lage et tilleggstestament. Vil du oppheve det uten å lage nytt testament, river du det ganske enkelt i stykker. Deretter kan du når som helst lage et nytt testament.
For å være sikker på at testamentet fremlegges for dine arvinger, anbefales det at du leverer det til oppbevaring hos din lokale tingrett. Du må ta med deg legitimasjon og betalingskort for gebyret på kr 904 (2018). Du kan selvsagt hente testamentet tilbake hos tingretten når som helst for å rive det i stykker.
All informasjon behandles konfidensielt, og denne juridiske tjenesten er underlagt norsks lovs regler om god advokatetikk og taushetsplikt.
Testament på 1 - 2 - 3:
1: VELG din sivilstatus
Velg din sivilstatus og kategori, og beskriv hva du ønsker å oppnå med ditt testament. Få deretter en gratis video- eller telefonsamtale for en skriftlig vurdering av hvordan ditt testament bør se ut, sammen med et fastpristilbud.
2: FYLL UT SKJEMA
Hvis du vil at vi skal lage ditt testament mottar du et skjema for alle opplysninger vi trenger, som vi fyller ut i fellesskap under en ny video- eller telefonsamtale, etter at faktura er betalt.
3: MOTTA DITT TESTAMENT
Deretter mottar du innen 5 arbeidsdager ditt skreddersydde testament.
Ordforklaringer
Uskifte er en rett lengstlevende ektefelle har til å beholde alt førsteavdøde etterlater seg, uten at førsteavdødes barn får arven etter sin forelder. Man har ikke krav på å sitte i uskifte med særeie, med mindre det er fastsatt i testament.
Uskifteretten gjelder ubetinget overfor avdødes barn, med unntak av avdødes særkullsbarn. Særkullsbarn kan straks forlange å få arven etter sin forelder, men de kan samtykke i at gjenlevende får sitte i uskifte. Også arvinger som er innsatt i avdødes testament kan kreve arven straks, men da må gjenlevende før førsteavdødes bortgang ha fått kunnskap om testamentet. Unntaksvis kan også den gjenlevende overta i uskifte midler som var avdødes særeie. Dette gjelder hvor det ved ektepakt mellom ektefellene er gitt den gjenlevende en slik rett, eller hvis avdødes arvinger gir sitt samtykke.
Retten til å sitte i uskifte opphører hvis den gjenlevende inngår nytt ekteskap eller blir umyndiggjort. En arving kan kreve skifte av boet hvis gjenlevende ektefelle på en utilbørlig måte reduserer boets formue eller utsetter det for vesentlig tap.
Testamentere er å gi noe som skal oppfylles etter at giveren er død. For at slike dødsdisposisjoner skal være gyldige krever de testaments form.
Rådighetsdel er det en ektefelle eier ved inngåelsen av ekteskapet eller senere erverver. Hovedregelen er at ektefellene kan gjøre hva de vil med sin rådighetsdel, for eksempel gi gaver uten begrensninger. Når det kommer til disposisjoner som skal oppfylles etter at man er død, såkalte dødsdisposisjoner, krever det testaments form, og da oppstiller arveloven begrensninger på hvordan man kan disponere over det man etterlater seg ved testament, for eksempel ved pliktdelsarv til egne barn og minstearv til ektefellen.
Sameie er at to eller flere eier noe sammen. Det betyr at man ikke eier en fysisk avgrenset del, men en andel av hele tingen. Typisk vil ektepar i dag eie felles bolighus i sameie, dersom de har kjøpt det i fellesskap. Eide den ene ektefellen huset før ekteskapet, blir den andre ektefellen ikke automatisk sameier, men arbeidet i hjemmet eller sammenblanding av økonomi kan gjøre den andre til sameier uten at det skjer ved en bevist aktiv handling som etablerer sameiet.
Særeie mellom ektefeller kan avtales ved ektepakt som et alternativ til felleseie. Et særeie kan være helt eller delvis, dvs. at det enten kan omfatte alt ektefellene eier, eller bare visse deler av det.
Grunnen til at ektefellene oppretter ektepakt om særeie, er som regel at de ikke ønsker at midlene skal være gjenstand for likedeling ved ekteskapets opphør, skilsmisse eller død.
Dersom man for eksempel selger en særeiet hytte og kjøper aksjer for pengene, blir aksjene også særeie.
Særeie for konkrete verdier gitt som arv eller gave kan også etableres gjennom påbud fra giver eller arvelater.